Ofte stilte spørsmål

En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere deg etter at du på grunn av sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta dine interesser.

Lovhjemmel: Vergemålsloven § 78

Ja. Ektefellen eller samboeren din får ikke automatisk myndighet til å ordne alt hvis du ikke lenger kan ivareta dine interesser selv.

Uten fremtidsfullmakt kan nærmeste familie betale for bolig og daglige utgifter, skatt og avdrag på lån du allerede har, og si opp faste betalingsoppdrag. De kan ikke:

• Selge eller belåne boligen, hytta eller annen fast eiendom
• Ta opp nye lån på dine vegne
• Kjøpe eller selge eiendeler utover vanlige forbruksvarer, eller investere i verdipapirer
• Representere deg overfor Nav og andre offentlige etater

Er det behov for noe av dette, må familien søke Statsforvalteren om vergemål. Det tar tid og gir mindre handlingsfrihet enn en fremtidsfullmakt.

Lovhjemmel: Vergemålsloven § 94, jf. Ot.prp. nr. 110 (2008–2009)

Skriver du en fremtidsfullmakt, er du fullmaktsgiveren. Fullmektigen er den du gir fullmakten til, og som skal handle på dine vegne den dagen du ikke lenger kan ivareta egne interesser.

Gir du sønnen din fullmakt, er du fullmaktsgiveren og han fullmektigen. Velger du datteren din som reservefullmektig, tar hun over hvis sønnen din blir forhindret, for eksempel på grunn av sykdom.

Lovhjemmel: Vergemålsloven §§ 78 og 79

Fullmaktshaver er et vanlig ord for den som har fått en fullmakt. Vergemålsloven bruker ordet fullmektig, og det er det ordet du finner i fremtidsfullmakten fra Rettsdokument.no. De to ordene betyr det samme.

Står det fullmaktshaver på et skjema fra banken, er det fullmektigen som menes. Den som har gitt fullmakten, er fullmaktsgiveren.

Den som utpekes som fullmektig må, når fullmakten trer i kraft, ha fylt 18 år og ikke være satt under vergemål. En juridisk person kan ikke være fullmektig. Du kan velge ektefelle, samboer, barn, slektninger eller andre du stoler på. Du kan utpeke flere fullmektiger som handler sammen eller hver for seg, og en reservefullmektig som trer inn dersom hovedfullmektigen blir forhindret.

Lovhjemmel: Vergemålsloven § 79 · Kan barn være fullmektig?

Fullmakten trer i kraft når du er i en slik tilstand som beskrevet i § 78 – at du ikke lenger kan ivareta dine interesser. Fullmektigen tar stilling til når dette har skjedd, og skal da varsle deg og din ektefelle eller samboer. Fullmektigen kan be Statsforvalteren stadfeste at fullmakten har trådt i kraft.

Lovhjemmel: Vergemålsloven § 83 og § 84

Det kreves nøyaktig to vitner som må være til stede samtidig når du signerer fremtidsfullmakten. Vitnene må:

• Ha fylt 18 år
• Ha evne til å forstå betydningen av underskriften
• Ikke være fullmektigen selv
• Ikke være fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn eller barnebarn

Søsken av både fullmaktsgiver og fullmektig kan være vitner. Vitnene trenger ikke kjenne deg fra før – kolleger, naboer eller bekjente fungerer fint.

Lovhjemmel: Vergemålsloven § 81 · Detaljerte krav til vitner

Fullmakten kan omfatte både økonomiske og personlige forhold og kan avgrenses til bestemte områder.

• Økonomiske forhold (f.eks. bank, skatt, forsikringer, eiendom)
• Personlige forhold (f.eks. bosted, daglige gjøremål)

Fullmakten kan ikke omfatte stemmerett ved valg, ekteskap, erkjennelse av farskap, organdonasjon, opprettelse/tilbakekall av testament, samtykke til tvang eller andre særlig personlige forhold uten særskilt lovhjemmel.

Lovhjemmel: Vergemålsloven § 80

Nei, fremtidsfullmakten trenger ikke tinglyses. Den skal oppbevares på et trygt sted hvor fullmektigen kan finne den når tiden kommer. Det er lurt at både fullmaktsgiver og fullmektig har en kopi av dokumentet.

Når fullmakten har trådt i kraft, kan fullmektigen be Statsforvalteren om å stadfeste den. Stadfestingen blir registrert, og fullmektigen får en attest som kan vises til bank og andre.

Lovhjemmel: Vergemålsloven § 84

En fremtidsfullmakt er noe du oppretter selv mens du fortsatt forstår hva den innebærer. Du velger selv hvem som skal være din fullmektig og hva fullmakten skal omfatte.

Vergemål er en offentlig ordning hvor Statsforvalteren oppnevner en verge for deg hvis du ikke har fremtidsfullmakt. Vergen må søke Statsforvalteren om godkjenning for mange disposisjoner, og du har mindre kontroll over hvem som blir verge og hva vergemålet omfatter.

Lovhjemmel: Vergemålsloven kapittel 4 (vergemål) og kapittel 10 (§§ 78–94) om fremtidsfullmakter

Ja, dokumentene er utformet i samsvar med vergemålslovens krav til fremtidsfullmakter. Fullmakten blir juridisk gyldig når:

• Fullmaktsgiver forstår hva fullmakten innebærer når den signeres (vergemålsloven § 79)
• Den er signert av fullmaktsgiver
• To vitner som oppfyller lovens krav er til stede og signerer
• Formkravene i vergemålsloven § 81 er oppfylt

Du får også et veiledningsdokument som forklarer hvordan fullmakten skal signeres og oppbevares.

Fullmektigen har plikt til å handle i samsvar med fullmakten og fremme dine interesser. Hvis noen mistenker misbruk, kan de som kan begjære vergemål (ektefelle, samboer, foreldre, barn, søsken) be Statsforvalteren om å gripe inn. Statsforvalteren kan pålegge fullmektigen å gi opplysninger og kan i alvorlige tilfeller opprette vergemål som erstatter fullmakten.

Lovhjemmel: Vergemålsloven § 85, § 90 og § 91

Nærmeste familie kan bruke kontoene så langt det trengs for å betale løpende utgifter som husleie, strøm og forsikring, betale skatt og avdrag på lån du allerede har, og si opp faste betalingsoppdrag. Større uttak, salg av fond eller aksjer og nye lån krever vergemål. Familien må da søke Statsforvalteren, noe som ofte tar flere måneder og gir mindre fleksibilitet enn en fremtidsfullmakt.

Lovhjemmel: Vergemålsloven § 93, § 94 og kapittel 4 · Les mer om fremtidsfullmakt og bank

Ja, og helst før helsen svikter. En fremtidsfullmakt må opprettes mens fullmaktsgiveren forstår betydningen av innholdet. Etter en demensdiagnose eller alvorlig svekkelse er det ofte for sent. Foreldrene velger selv hvem som skal ivareta økonomi og personlige forhold. Uten fremtidsfullmakt må familien gå via Statsforvalteren for vergemål.

Lovhjemmel: Vergemålsloven § 79 · Fremtidsfullmakt og demens

Du kan lage den selv. Loven krever ikke advokat – kun at formkravene i vergemålsloven § 81 er oppfylt: skriftlig, signert av deg og to vitner som er til stede samtidig, og at det går klart fram at fullmakten skal gjelde ved svekket helse. Advokat koster typisk 5 000–15 000 kr. Hovedrisikoen ved å skrive den helt selv er formfeil eller uklar ordlyd som gjør fullmakten ubrukelig hos banken. Statsforvalterens veileder eller en digital tjeneste som Rettsdokument.no, som koster 399 kr, reduserer den risikoen.

Lovhjemmel: Vergemålsloven § 81 · Trenger jeg advokat?

Statsforvalteren publiserer et standardskjema (PDF) på sine nettsider. Rettsdokument.no har en digital løsning som veileder deg gjennom utfyllingen og leverer et ferdig dokument tilpasset din situasjon for 399 kr. Et nedlastbart blankoskjema er gratis, men du må selv sørge for at formkravene i vergemålsloven § 81 er oppfylt.

En fremtidsfullmakt som oppfyller formkravene, er gyldig enten den er skrevet for hånd eller fylt ut digitalt. Bankenes praksis varierer, og ved større transaksjoner kan banken be om attest på at Statsforvalteren har stadfestet fullmakten.

Gratis mal vs digital tjeneste

Ja, så lenge du forstår betydningen av handlingen. Tilbakekall skjer ved at du krever fullmakten tilbake fra fullmektigen eller får den ødelagt. Endringer gjøres best ved å skrive en ny fremtidsfullmakt med to vitner og trekke tilbake den gamle. Etter at fullmakten har trådt i kraft og du har mistet handlingsevnen, kan du normalt ikke lenger trekke den tilbake.

Lovhjemmel: Vergemålsloven § 89 · Mer om å endre eller trekke tilbake

De gjelder ulike situasjoner. Fremtidsfullmakt gir noen rett til å handle på dine vegne mens du lever, men ikke lenger kan ivareta dine interesser. Uskifte er retten gjenlevende ektefelle har til å overta felles bo uten å skifte med arvingene etter ditt dødsfall (har du særkullsbarn, må de samtykke). Samboere har rett til uskifte bare hvis de har, har hatt eller venter barn sammen, og da for felles bolig og innbo, bil og fritidsbolig. Fremtidsfullmakten er ment å gjelde mens du lever. Etter dødsfallet tar arvingene over, og fullmektigen skal bare gjøre det som er helt nødvendig for å unngå tap. Begge bør avklares.

Lovhjemmel: Vergemålsloven §§ 78 og 92, avtaleloven §§ 21 og 24 og arveloven §§ 14 og 32 · Hva skjer ved dødsfall?

En vedvarende fullmakt gjelder som en ordinær fullmakt fra den dagen den signeres, og fortsetter uten avbrudd som fremtidsfullmakt dersom du senere ikke lenger kan ivareta egne interesser. Den kombinerer to rettsgrunnlag i ett dokument: avtaleloven kapittel 2 og vergemålsloven kapittel 10. Begrepet er ikke lovfestet, og kalles også vedvarende fremtidsfullmakt.

Lovhjemmel: Avtaleloven kapittel 2 og vergemålsloven kapittel 10 · Vedvarende fullmakt forklart

Når du vil at fullmektigen skal kunne hjelpe deg allerede nå, for eksempel med bank eller post, og ikke bare den dagen du ikke lenger kan ivareta egne interesser. En vanlig fremtidsfullmakt gjelder først fra det tidspunktet.

Ja. Hele dokumentet må signeres mens to vitner er til stede sammen, med de samme kravene til vitnene som for en fremtidsfullmakt. Den samme signeringen dekker begge fasene.

Lovhjemmel: Vergemålsloven § 81

Ikke den delen som gjelder som ordinær fullmakt fra signering. Når dokumentet senere begynner å fungere som fremtidsfullmakt, kan fullmektigen be Statsforvalteren om å stadfeste det på vanlig måte.

Lovhjemmel: Vergemålsloven § 84

399 kr som engangsbetaling, det samme som en fremtidsfullmakt.

En samboerkontrakt er en avtale mellom samboere som beskriver eierskap, gjeld og hvordan dere ønsker å gjøre opp hvis forholdet tar slutt. Den skaper forutsigbarhet og reduserer risiko for uenighet.

Det er sterkt anbefalt. Kontrakten gjør det tydelig hvem som eier hva, hvordan egenkapital og lån skal håndteres, og hvordan oppgjøret skal beregnes dersom dere går fra hverandre.

Vanlige punkter er eierskap til bolig, innskudd/egenkapital, fordeling av gjeld, større eiendeler og hvordan oppgjøret skal beregnes. Målet er at dere begge forstår og er enige om fordelingen.

Ikke alltid. Tinglysing kan være aktuelt hvis dere endrer eierbrøk i bolig eller ønsker ekstra sikkerhet. Vurder hva som er riktig for deres situasjon.

Ja. Dere kan oppdatere avtalen når situasjonen endrer seg, for eksempel ved boligkjøp, barn eller endret økonomi.

Samboerkontrakt koster 399,- som engangsbetaling. Prisen inkluderer veiledet utfylling og ferdig PDF klar til signering.

Ja, når begge parter er enige og signerer. Avtalen bør være tydelig på eierskap, gjeld og oppgjør for å redusere risiko for konflikt.

Da er det ekstra viktig å beskrive innskudd, eventuell felles nedbetaling og hvordan oppgjøret skal beregnes. En samboerkontrakt gjør dette tydelig.

Nei. Arv reguleres av arveloven og testament, ikke av samboerkontrakten. Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, arver fire ganger grunnbeløpet (4 G) etter arveloven § 12. Samboere uten felles barn har ingen arverett etter loven. Ønsker dere at den andre skal arve mer, må det skrives testament.

Ja. Når du er logget inn med Vipps, kan du lagre utkastet i profilen din og fortsette senere. Utkastet krypteres før det lagres.