Fremtidsfullmakt og uskiftet bo: Slik fungerer det

Hva er uskiftet bo?

Uskiftet bo betyr at gjenlevende ektefelle fortsetter å forvalte formuen i stedet for å gjennomføre et arveoppgjør med en gang. Arvingene får arven sin når uskifteformuen senere blir skiftet. Den gjenlevende rår i levende live som en eier over uskifteformuen (arveloven § 22). Kan hun eller han senere ikke ivareta egne interesser, kan en fullmektig handle innenfor fullmakten.

Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har også rett til uskifte, men bare for felles bolig og innbo, bil og fritidsbolig (arveloven § 32).

Slik fungerer fremtidsfullmakten i uskiftet bo

Har den gjenlevende laget en fremtidsfullmakt, trer den i kraft når hun eller han ikke lenger kan ivareta egne interesser (vergemålsloven § 78 og § 83). Fullmektigen skal handle i samsvar med fullmakten og ivareta interessene til fullmaktsgiveren. Fullmektigen kan blant annet ta seg av:

• daglig økonomi innenfor fullmakten
• kontoer og investeringer innenfor loven og fullmakten
• personlige forhold, hvis fullmakten omfatter det
• større disposisjoner, så lenge de er i tråd med fullmakten og reglene om uskifte i arveloven

Kan fullmektigen selge eiendom i uskiftet bo?

Den lengstlevende rår som eier over uskifteformuen. Fullmektigen kan derfor gjennomføre et salg hvis fullmakten omfatter det, så lenge salget ligger innenfor reglene for uskifte. Det er ikke et generelt krav om forhåndsgodkjenning fra statsforvalteren ved salg av fast eiendom når det ikke er opprettet vergemål.

Fullmakten trer i kraft uten stadfesting. Mange banker, og Kartverket ved salg og pantsetting, krever likevel attest om stadfesting fra statsforvalteren (§ 84). Blir det opprettet vergemål i stedet for å bruke fremtidsfullmakten, gjelder egne regler for verger og tilsyn.

Hva med arvingene?

Arvingene er vernet av egne regler mens boet sitter i uskifte:

• Gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet, krever samtykke fra arvingene. Blir en slik gave gitt likevel, kan arvingene kreve den omstøtt (arveloven § 23).
• Arveoppgjør til én arving krever at alle arvingene får like stor del, eller at de samtykker. Ellers kan de andre kreve tilsvarende oppgjør (§ 24).
• En arving kan kreve skifte hvis råderetten utøves så klanderverdig at formuen blir vesentlig redusert eller står i fare for å bli det (§ 28).

Er fullmektigen også arving?

Fullmektigen er ofte et av barna, og dermed arving i uskifteboet. Da kan fullmektigen være inhabil når det gjelder å skifte boet eller gi arveoppgjør (vergemålsloven § 86, jf. § 34). Skriv i fullmakten om fullmektigen skal kunne gjøre dette, eller regn med at det må oppnevnes en verge for akkurat det (§ 86 andre ledd).

Hvis ektefellen din dør etter at fullmakten har trådt i kraft

Da må noen ta stilling til uskifte på dine vegne. Vil du at fullmektigen skal kunne velge uskifte for deg hvis ektefellen din dør etter at fullmakten har trådt i kraft, bør det stå uttrykkelig i fullmakten.

Når bør du lage fremtidsfullmakt?

Så tidlig som mulig, mens du forstår hva fullmakten betyr (vergemålsloven § 79). Det kan gjøres både før og etter at du har overtatt boet uskiftet. Fullmakten må signeres med to vitner som har fylt 18 år (§ 81).

For ektepar kan det være lurt at begge lager hver sin fremtidsfullmakt mens begge forstår hva fullmakten betyr. Dere kan utpeke hverandre som fullmektig og sette en reservefullmektig. Etter nedlasting kan du starte fullmakten til ektefellen med rollene byttet, så dere slipper å fylle inn alt på nytt.

Fremtidsfullmakt og vergemål i uskiftet bo

Et eksempel

Kari og Ola er gift. Ola dør, og Kari velger å sitte i uskiftet bo. Senere kan Kari ikke lenger ivareta egne interesser. Har hun en gyldig fremtidsfullmakt, kan fullmektigen ta seg av økonomien og personlige forhold innenfor fullmakten. Ved større disposisjoner må fullmektigen holde seg innenfor reglene for uskifte i arveloven. Er fullmektigen et av barna og boet skal skiftes, kan det bli nødvendig med en verge for akkurat det.