14 myter om fremtidsfullmakt

Myte 1: Som ektefelle kan jeg automatisk ta økonomiske avgjørelser for ektefellen min hvis hen blir syk

Delvis. Du kan betale for bolig og daglige utgifter, skatt og lån ektefellen allerede har. Du kan ikke selge eller belåne boligen, ta opp nye lån, investere eller representere ektefellen overfor Nav. Til det trengs fremtidsfullmakt eller vergemål. Les mer: Fremtidsfullmakt for ektepar.

Hvorfor: Vergemålsloven § 94, jf. Ot.prp. nr. 110 (2008–2009) s. 222.

Myte 2: Fremtidsfullmakten må tinglyses for å være gyldig

Nei, ikke for at den skal være gyldig. Det som gjør den gyldig, er at den er skriftlig og signert med to vitner til stede. Skal fullmakten brukes til å selge eller pantsette en bolig, må statsforvalteren først stadfeste at fullmakten har trådt i kraft, og stadfestingen tinglyses på eiendommen. Les mer: Må fremtidsfullmakt tinglyses?.

Hvorfor: Gyldigheten følger av formkravene i vergemålsloven § 81. Stadfesting skjer etter § 84. Kartverkets krav står i Rundskriv for tinglysingen kap. 3.6.

Myte 3: Alle voksne kan være vitne når fullmakten signeres

Nei. Vitnene må ha fylt 18 år og forstå hva de skriver under på. Fullmektigen kan ikke være vitne, og heller ikke fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn eller barnebarn. Les mer: Krav til vitner ved signering.

Hvorfor: Vergemålsloven § 81 andre ledd stiller krav om alder, forståelse og hvem vitnene ikke kan være.

Myte 4: Fremtidsfullmakt og vergemål er i praksis det samme

Nei. Fremtidsfullmakt lager du selv, mens du forstår hva den betyr, og du velger selv hvem som skal hjelpe deg. Vergemål oppnevnes av statsforvalteren, med ditt samtykke så langt det er mulig, når du trenger hjelp og ikke har en fremtidsfullmakt som dekker behovet. Les mer: Forskjellen på fremtidsfullmakt og vergemål.

Hvorfor: Fremtidsfullmakt er regulert i vergemålsloven kapittel 10. Vergemål er etter § 20 et frivillig støttetiltak som bygger på samtykke, eller den beste tolkningen av viljen din hvis du ikke kan uttrykke den.

Myte 5: Fremtidsfullmakten gjelder også etter dødsfall

Nei. Fremtidsfullmakten er ment å gjelde mens fullmaktsgiveren lever. Etter dødsfallet er det arvingene som tar over, og arveoppgjøret reguleres av arveloven. Les mer: Hva skjer med fremtidsfullmakten ved dødsfall?.

Myte 6: Banken godtar automatisk fremtidsfullmakten

Stort sett ja, men bankene har egne rutiner for registrering og legitimasjonskontroll, så det kan ta litt tid og variere fra bank til bank. Ved større beløp ber mange banker om attest på stadfesting. Les mer: Godtar banken fremtidsfullmakten?.

Hvorfor: Dette reguleres ikke i vergemålsloven. Bankene har egne rutiner for kontroll og registrering.

Myte 7: Fullmakten har en utløpsdato og må fornyes

Nei. Du trenger aldri å fornye den. Les mer: Hvor lenge gjelder fremtidsfullmakt?.

Hvorfor: Den har ingen utløpsdato etter vergemålsloven. Den kan tilbakekalles, og den er ment å gjelde mens fullmaktsgiveren lever.

Myte 8: Du må bruke advokat for at fullmakten skal være gyldig

Nei, det er ikke noe krav i loven. Men reglene for hvordan den skal signeres, må følges. Gjøres det feil, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt. Derfor velger noen likevel å bruke hjelp. Les mer: Trenger du advokat for fremtidsfullmakt?.

Hvorfor: Brytes formkravene i § 81, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt (§ 81 tredje ledd).

Myte 9: Når fullmakten er signert, kan den ikke endres

Feil. Du kan når som helst tilbakekalle fullmakten, så lenge du forstår hva det betyr. Vil du endre noe, lager du en ny og tilbakekaller den gamle ved å kreve den tilbake eller ødelegge den. Les mer: Kan jeg endre fremtidsfullmakt senere?.

Hvorfor: Tilbakekall følger av vergemålsloven § 89. En ny fullmakt erstatter ikke den gamle av seg selv.

Myte 10: Det er for sent å opprette fremtidsfullmakt etter en demensdiagnose

Ikke nødvendigvis. Det avgjørende er ikke diagnosen, men om personen forstår hva fullmakten betyr når den signeres. Er dere usikre, kan en lege vurdere dette. Les mer: Fremtidsfullmakt ved demens.

Hvorfor: Vergemålsloven § 79 første ledd krever evne til å forstå fullmaktens betydning når den opprettes, ikke fravær av diagnose.

Myte 11: Statsforvalteren lager fremtidsfullmakten for deg

Nei. Du lager selv dokumentet på forhånd. Statsforvalteren kommer først inn senere, hvis fullmektigen ber om å få stadfestet at fullmakten har trådt i kraft. Les mer: Statsforvalterens rolle.

Hvorfor: Statsforvalterens rolle etter § 84 er å stadfeste ikrafttredelsen, ikke å opprette eller godkjenne dokumentet generelt.

Myte 12: Bare egne barn kan være fullmektig

Nei. Alle som har fylt 18 år og ikke er satt under vergemål når fullmakten trer i kraft, kan være fullmektig. Det trenger ikke være et av dine egne barn. Les mer: Kan barn være fullmektig?.

Hvorfor: Vergemålsloven § 79 andre ledd stiller bare krav om alder og at fullmektigen ikke er under vergemål. En juridisk person, for eksempel et firma, kan ikke være fullmektig.

Myte 13: Uskifte og fremtidsfullmakt løser det samme problemet

Nei. Uskifte handler om hva som skjer med arven etter at noen dør. Fremtidsfullmakt handler om hva som skjer mens noen fortsatt lever, men ikke lenger klarer å ivareta egne interesser. Les mer: Uskiftet bo og fremtidsfullmakt.

Hvorfor: Arveloven regulerer uskifte (kapittel 5 og 6), mens fremtidsfullmakt reguleres i vergemålsloven kapittel 10.

Myte 14: Med en fremtidsfullmakt kan fullmektigen hjelpe meg i banken med en gang

Nei. En fremtidsfullmakt trer først i kraft når du ikke lenger er i stand til å ivareta dine interesser. Vil du at fullmektigen skal kunne hjelpe deg allerede nå, kan du lage en vedvarende fullmakt. Den gjelder som vanlig fullmakt fra signering og fortsetter som fremtidsfullmakt når vilkårene i vergemålsloven § 78 er oppfylt. Les mer: Vedvarende fullmakt forklart.

Hvorfor: Vergemålsloven § 83 første ledd, jf. § 78. Delen som gjelder fra signering, bygger på avtaleloven kapittel 2.